RETTSHJELPER eller ADVOKAT ?

RETTSHJELPER eller ADVOKAT ?

Mange blander begrepene ”JURIST”, ”RETTSHJELPER” og ”ADVOKAT”- hvordan bruke begreper riktig?

I det følgende vil det bli gjort rede for disse begrepene/titlene.

JURIST er et generelt begrep for de som har mastergrad i rettsvitenskap etter å ha studert i fem år ved universitet i Oslo, Bergen eller Tromsø.

Jurister er vanligvis ansatt i staten eller i bedrifter.

Jurister som har fått særskilt tillatelse fra tilsyn- og kontrollorgan, Tilsynsrådet for Advokatvirksomhet under visse vilkår, bl.a sikkerhetsstillelse for erstatningsansvar, kan drive egen praksis med juridisk bistand. De får tittel som RETTSHJELPER eller ADVOKAT. Å stille sikkerhet for erstatningsansvar, kalles for profesjonsansvar.

Den viktigste forskjell mellom disse to kategoriene av praktiserende jurister er at RETTSHJELPER må få særskilt tillatelse fra dommeren for å saksføre i den enkelte sak, mens en ADVOKAT fører sak i retten uten videre (uten tillatelse fra dommeren).

Sagt med andre ord, gjør RETTSHJELPER alt juridisk arbeid som en ADVOKAT gjør, men dersom saken ender i retten, må RETTSHJELPEREN ha samtykke fra domstolen for å proseder saken. Vanligvis byr det ikke på problemet.

En annen forskjell av betydning er at RETTSHJELPERS timepris er betydelig lavere enn ADVOKAT sin timepris.

RETTSHJELPER på lignende måte med en ADVOKAT tar fri rettshjelp-saker som dekkes av staten.

Staten har monopol på å gi jurister disse titlene under visse vilkår. For å kunne yte juridisk rådgivning må en jurist ha advokatbevilling eller rettshjelpertillatelse.

Bevilling/tillatelse gir blant annet garanti for at juristen er forsikret hvis hun/han skulle gi for dårlig rådgivning og påfører klienten økonomisk tap.

ADVOKAT og RETTSHJELPER hovedsakelig har sin egen praksis, men kan også være ansatt i et firma eller i staten.

Bakgrunnen for innføringen av adgangen for jurister til å drive rettshjelpvirksomhet i 1991 var at befolkningen skulle få tilgang på enklere og rimeligere juridiske tjenester enn det advokatene ble antatt å kunne tilby.

Rettshjelpere skulle altså være et alternativ til advokater, og ordningen skulle bedre befolkningens tilgang til juridiske tjenester.

I og med at dette skulle være et enklere alternativ, fikk rettshjelperne kun anledning til å drive i enkeltmannsforetak innehatt av vedkommende rettshjelper selv

RETTSHJELPER versus ADVOKAT

  Rettshjelper Advokat
Utdanning Master i rettsvitenskap (5 års studie ved Universitetet i Oslo, Bergen eller Tromsø) Master i rettsvitenskap (5 års studie ved universitet i Oslo/ i Bergen eller i Tromsø)
Tilsyn og kontroll

med landets praktiserende rettshjelpere og advokater

Påbudt.

Underlagt kontroll- og autorisasjonsorgan, Tilsynsrådet for Advokatvirksomhet,

se http://register.tilsynet.no

Påbudt.

Underlagt kontroll- og autorisasjonsorgan, Tilsynsrådet for Advokatvirksomhet,

se http://register.tilsynet.no

Autorisasjon Tillatelse: Underlagt Tilsynsrådet for Advokatvirksomhet Bevilling: Underlagt Tilsynsrådet for Advokatvirksomhet
Plettfri vandel Politiattest om plettfri vandel er påkrevd Politiattest om plettfri vandel er påkrevd
Praksis som advokatfullmektig og i løpet av denne tiden saksføring ved domstolene Ikke påkrevd Påkrevd, minst to års, minst tre saker
Et advokatkurs

 

Ikke påkrevd Påkrevd
Saksføring/prosedyre i retten Trenger tillatelse fra dommeren i den enkelte sak Kan føre sak uten videre/uten særskilt tillatelse fra retten
Forhold til klient
Taushetsplikt Ja Ja
Uavhengighet Ja Ja
Erstatningsansvar Ja Ja
Dekning av frirettshjelp Ja Ja
Ansvarforsikring/sikkerhetsstillelse for erstatningsansvar man kan pådra seg under utøvelse av advokat-/rettshjelpvirksomheten Ja, må tegne egen ansvarforsikring med dekning på tre millioner kroner Ja, må tegne egen ansvarforsikring med dekning på fem millioner kroner
Revisjonsplikt for praktiserende i eget navn Påbudt Påbudt
Pris Veiledende timesats fra 750,00 Veiledende timesats fra 1200,00
Selskapsform Enkeltpersonforetak Enkeltpersonforetak, AS med mer